Mange huseiere som renoverer hus bygget på begynnelsen av det 20. eller slutten av 1800-tallet, ønsker ofte å legge til en klofotfadekar. Enten karet er historisk nøyaktig for hjemmet eller ikke, gir det sterke følelser fra tidligere tider. Det er en følelse av at det typiske moderne 60-tommers alkovebadet bare ikke kan fremkalle.
Det klassiske støpejerns klofotfatet finnes fremdeles og kan kjøpes nytt. Det har mange fordeler. Men akrylklofooter har gitt støpejernkar til å løpe for pengene sine. Hva er best for deg?
Når Clawfoot Tubs alltid var støpejern
På slutten av 1800-tallet produserte American Standard det første klofotfatet. Det var laget av tungt, solid støpejern og dekket i en hard emaljeoverflate som gjorde det lettere å rengjøre. Etter hvert som det tjuende århundre skred frem, falt det frittstående klofotfatet av moten, erstattet av enhetsstykker.
Eldre klofotfester er laget av emaljert støpejern. En ulempe med eldre klofotfester er at emaljeoverflaten deres kan spones lett. I tillegg kan støpejern være kaldt om vinteren, og karene er ekstremt tunge. Det vil ta flere hjelpende hender å bevege dem, og sannsynligvis vil det være behov for noen ekstra styrke bjelkelag under gulvområdet der karet er plassert.
Hvis emaljen din er flisete, ikke bekymre deg - mange støpejernkar kan effektivt refiniseres. Hvis du er i markedet for en antikk støpejerns klofot, er et sted å se på arkitektoniske bergingsverft.
Imidlertid er støpejernkar ikke alltid antikviteter. Enkelte produsenter lager fortsatt klofotfot i støpejernsortimentet.
Dagens nye akryl Clawfoot Tubs
Et alternativ til noen av feilene i støpejerns klofoten er å kjøpe en akryl klofot. Disse karene ser ut akkurat som støpejerns-slektningen, bortsett fra at de fungerer enda bedre. Ikke bare er de lettere og lettere å bevege seg, men mindre riper på overflaten kan buffes ut. I kaldere måneder føles karet ikke så kaldt til å begynne med. Og overflaten har en litt "mykere" følelse enn originale støpejern.